Hopp til innhold

Anne Jorunn Kydland Lysdahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anne Jorunn Kydland Lysdahl
Født8. des. 1954Rediger på Wikidata (69 år)
BeskjeftigelseSkribent, Forskningsbibliotekar Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Anne Jorunn Kydland (Lysdahl) (født 8. desember 1954 i Kristiansand, oppvokst på Hamar) er en norsk musikkviter. Hun er tidligere forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, Oslo.

Anne Jorunn Kydland har latin og nordisk mellomfag samt musikk hovedfag og er dr.philos i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo (1996) på avhandlingen Sangen har lysning. Studentersang i Norge på 1800-tallet (Solum forlag, 1995, 593 sider). Avhandlingen inngår som et selvstendig norsk bidrag i et nordisk-skandinavisk prosjekt. Hennes publiserte arbeider omhandler kulturhistorie med hovedvekt på norsk skjønnlitteratur og musikkhistorie, ikke minst sanglivet i Norge på 1800-tallet (mannskorbevegelsen), men også musikkhistorie fra det 20. århundre. Hun har blant annet studert Eivind Grovens liv og verk på ulikt vis, har organisert aktivitet nasjonalt og internasjonalt rundt hans renstemmingsprosjekt og løftet frem hans komposisjoner. I en årrekke fra 1977 var hun arkivar og medarbeider i Eivind Grovens institutt for reinstemming, med kontor i Oslo.

Barne- og ungdomsarbeid

[rediger | rediger kilde]

I 40 år har Anne Jorunn Kydland på idealistisk grunnlag ledet sang-, litteratur- og teatergrupper for barn og unge (i Oslo og Bærum), inspirert av Ingeborg Refling Hagens kulturpedagogiske prosjekt, Suttung.[1][2] Formålet har vært å gi barn og unge mennesker mulighet til å fordype seg i og bringe frem viktige sider ved norsk og europeisk kulturarv, både innenfor litteratur og musikk. Hun fikk Oslo bys kulturstipend for 1992 for dette arbeidet.

I 2006 ble hun nominert til Bærum kommunes kulturpris for 2005. Våren 2007 ble hun utnevnt til såkalt «lokalhelt» av TV-budstikka (Asker og Bærum) og mottok en pris øremerket kulturarbeidet.[3][4]

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1995: Sangen har lysning. Studentersang i Norge på 1800-tallet, Oslo
  • 1997: – som der er blommer på eng – Hvor ofte skal Gud takkes? Et dikt av Henrik Wergeland, Messel forlag
  • 1999: «Eivind Grovens arbeid med det renstemte orgelet i historisk perspektiv». I: Norsk kirkemusikk. Årg. 52 (1999), nr 4 og nr 5
  • 1999–2001: Artikler om norsk musikkhistorie. I: Arvid Vollsnes (hovedredaktør). Norges musikkhistorie. 5 bind. Aschehoug
  • 1999–2005: Leksikonartikler om norske musikere, i: Jon Gunnar Arntzen (hovedredaktør). Norsk biografisk leksikon. Kunnskapsforlaget
  • 2001: «Slåtteform og symfonisk sats. Eivind Grovens metamorfoseteknikk». I: Årbok for norsk folkemusikk. Årg. 10 (2001)
  • 2002: Jon Gunnar Jørgensen, Anne Jorunn Kydland Lysdahl og Vigdis Ystad. Historien om «Ja, vi elsker». Pax forlag
  • 2008: «Komponister møter Henrik Wergeland». I: Anne Jorunn Kydland, Dagne Groven Myhren og Vigdis Ystad (redaktører). Henrik Wergeland. Såmannen. Aschehoug
  • 2008: «Henrik Wergelands forhold til musikk». I: Andreas G. Lombnæs og Jan Holljen Thon (redaktører). Bedre tiders morgenrøde. Utopi og modernitet hos Henrik Wergeland. Novus forlag
  • 2010: Kydland, Anne Jorunn, Øyvind Norheim & Vigdis Ystad. Bjørnsons sangskatt. Messel; Nasjonalbiblioteket
  • 2013: Dalaker, Ingrid Loe, Anne Jorunn Kydland & Dagmara Łopatowska-Romsvik (redaktører): «East of noise» : Eivind Groven : Composer, ethnomusicologist, researcher. Akademika forlag
  • 2015: Song in the Service of Politics and the Building of Norway. I: Lajosi, Krisztina & Andreas Stynen (redaktører). Choral Societies and Nationalism in Europa. Brill forlag, Leiden
  • 2017: Kydland, Anne Jorunn, Tone Modalsli & Vigdis Ystad. Sang og dans i det unge Norge : og «Beskrivelse over en Julehøitid og et Julebal i Gusdals Præstegaard i December 1819» av Christian Thaulow. Dreyers forlag

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Tar Wergeland på forskudd». www.budstikka.no (på norsk). 15. juni 2007. Besøkt 28. januar 2022. 
  2. ^ Menne, Eyvind Sverre (26. januar 2015). «Teaterbygdene med stor T». www.budstikka.no (på norsk). Besøkt 28. januar 2022. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 8. oktober 2009.  http://www.budstikka.no/sec_kultur/article169670.ece[død lenke]
  4. ^ http://www.arkivverket.no/arkivverket/wergeland/arrangementer/patrioten.html.